Enten du er 20 eller 60 år gammel, har du sannsynligvis møtt en person i livet ditt som du ikke engang hadde tid til å tenke på, men han gjorde en slags av bevegelse, så spesiell ut på en eller annen måte, sa noen få ord, og en uforklarlig "mine" blinket gjennom hodet ditt. Så begynte du å se på ham mer detaljert, innlede et forhold og drev bort den flyktige tanken: «Hvordan er det mulig! Jeg kjenner ikke denne personen i det hele tatt! For noe tull! Hvis du er vant til å rettferdiggjøre og veie alt, la du mest sannsynlig ikke engang merke til den blinkende "minen". Men det var nettopp den innledende, den andre "følelsen" som allerede bestemte nøyaktig hva som ville skje med dette forholdet. Hvis du husker, ble ditt lykkelige ekteskap ikke bestemt av spørsmålet "Å gifte seg eller ikke gifte seg?", men av det faktum at du i det første sekundet skjønte at dette var din kone eller din mann. Dette er svaret på intuisjonen. Det kommer alltid før du begynner å stille deg selv et spørsmål. Ikke bli overrasket, men vi vet svarene på alle spørsmålene våre før det faller oss inn å stille dem. Dette er psykens mirakel. Og evnen til å bruke den "underbevisste referansen" kan skape utrolige ting i livene våre Å se inn i rommet "før spørsmålet" er ikke lett, men det er mulig. Evnen til å legge merke til den "originale kilden" er virkelig en uvurderlig gave som kan beskytte oss mot mange "uventede situasjoner." La oss se hvordan «det fungerer»: Døren smeller, nøklene blir nervøst kastet på nattbordet, telefonen er «låst», et overfladisk blikk. Du ser dette bildet, og i et brøkdels sekund blinker tanken «hun er utro mot meg...» gjennom hodet ditt. Så skrus bevisstheten på: «Nei...vel, nei! Hun er bare sliten! Hun kom hjem, stekte koteletter, vasket opp, strøk meg over hodet...» Umiddelbart, og glemmer den andre tanken, fortsetter du din vanlige "søvn" på sofaen. Først etter en tid, med åpenbare fakta, stiller du deg bevisst spørsmålet: "Er det i endring eller ikke?" Og du får svaret når du allerede sitter i en tom leilighet og nipper til "doshirak". Kanskje du husker at du "følte svaret" før du gikk tom for koteletter i kjøleskapet? Intuisjon er i stand til å fange opp mange flere nyanser og fakta enn du kan "fordøye" bevisst. Den er ikke bare avhengig av faktumet "her og nå", men kobler sammen små ting som er unnvikende for det menneskelige øyet, for eksempel de minste endringer i atferd, bevegelser, handlinger som en person ikke har utført før, og produserer lynrask resultater. Dette er hva vår rasjonalitet oftest stiller spørsmål ved og prøver å "begrave" i dens dybder så raskt som mulig. Et annet eksempel: Du hoppet på jobb en time tidligere og ble til og med overrasket: "Hvorfor er jeg så reaktiv i dag?" Men etter å ha mistet bonusen din for å komme for sent, var du glad for at "noe" kastet deg ut av huset tidlig. Dette "noe" er lenge før spørsmålet ditt "Hvorfor så tidlig?" visste allerede sikkert at du trengte å reise tidlig og tok hensyn til ukedag, trafikkbelastning, tid, vær og problemer med å starte bilen. Du gjorde bare automatisk (takk din intuisjon) det som "reddet" deg fra sjefens vrede. Så det intuitive svaret (rådene) glir inn i tankene før spørsmålet. Hvis du kan rulle tilbake til øyeblikket du formulerte spørsmålet, vil du få svaret du trenger. For klarhetens skyld, la oss bruke eksemplene nedenfor for å prøve å ta en slags fryseramme av en flyktig respons (vanligvis glipper den ubemerket). Om morgenen i halvsøvn klemmer en ung mann en kald pute. Han er ukomfortabel, ensom, kald, blant de "uvåkne tankene" flyr "... jeg må ringe henne." Idet han våkner hopper tankene til planlegging av dagen, naboen surrer ovenfra, lager frokost, gårsdagens krangel med kjæresten og... så kommer han tilbake til den presserende saken og begynner å snurre telefonen i hendene og spørre seg selv. spørsmålet: «Bør jeg ringe eller ikke ringe? Anrop?! Ikke ring?!" Kanskje han ikke lenger vil huske den andre morgentanken med det avgjørende "jeg må ringe!" Eller når du sitter på jobb på en fredag, vandrer blikket ditt rundt på kontoret og du ser en kollega som deilig spiser hjemmelaget pai.!