Har du sluttet å glede deg over arbeidet ditt? Forstår du ikke akkurat hva du vil? Vet du ikke hvor du skal flytte videre? Føler du at livet går forbi deg uten at du gjør noe viktig? Hvor kjente disse følelsene er for meg... Det virket som om alt var på sin plass da. Hjem, familie, barn, jobb...Jeg oppfylte til og med skoledrømmen min og ble psykolog. Men det viste seg at det ettertraktede vitnemålet og til og med ansettelsen i yrket mitt gjorde meg ikke lykkelig i det hele tatt. Da jeg jobbet i trygden, følte jeg meg helt ubrukelig der. Som et tannhjul i et stort system, som ingenting avhenger av. Jeg holdt på å dø av kjedsomhet og ventet på at alt skulle endre seg. Men det gikk et år, så et sekund... og ingenting skjedde. Jeg følte at jeg ville noe annet, men jeg skjønte ikke nøyaktig hva. Ideen jeg hadde på den tiden om vellykkede psykologer skremte meg veldig. Det virket for meg som om en god psykolog nødvendigvis er en offentlig person som hele tiden må være offentlig, alltid fortelle noe, formidle til folk, snakke foran et publikum. For meg var det som døden. Blodet mitt ble kaldt bare av tanken på at jeg måtte gjøre dette en dag. Utsiktene til å bli en offentlig person satte fantasien i gang så mye at jeg bukket under for frykt og forlot yrket helt. Jeg bestemte meg seriøst for å finne meg en "roligere" jobb. Og jeg fant mer enn én. Men hvor enn jeg gikk, innhentet melankoli, kjedsomhet og et uimotståelig ønske om å forandre alt meg. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle endre dette. Hvor skal jeg begynne? Hvor jeg skal lete etter svar på spørsmål som jeg ikke engang klarte å formulere. Jeg følte meg bare dårlig. Jeg følte ikke at jeg virkelig levde. Det føltes som om jeg skrev et utkast eller levde noen andres liv. Jeg ventet på at alt skulle endre seg, at jeg fortsatt skulle ha tid til å starte alt på ordentlig. Det var ikke klart hva som var galt, hvor denne ubegripelige triste tomheten kom fra. Av hele mitt hjerte ventet jeg på noen nye, friske følelser, jeg ønsket å endre alt, starte livet mitt på nytt, men jeg visste ikke hvordan. Men en dag skjedde et mirakel... På sosiale nettverk kom jeg over en invitasjon til å gjennomgå en gratis konsultasjon etter hensikten og bestemte meg umiddelbart for å benytte meg av tilbudet. Denne avgjørelsen viste seg å være en av de mest korrekte i livet mitt. Et vendepunkt, hvoretter alt begynte å forandre seg og forvandles, som om jeg kom på rett spor Takket være nøye veiledning fra en spesialist, var jeg i stand til å se inn i de bortgjemte hjørnene av sjelen min der mine mest engstelige, men sanne ønsker forsvant. . Bare min og ingen andres. Hele denne tiden var de under den tunge vekten av andre menneskers tro og langsøkte frykt, noe som hindret dem i å manifestere seg, drive bort drømmene deres, latterliggjøre dem for deres naivitet. I det øyeblikket forsvant de urovekkende fantomene lett, og motstandens angrep avtok. Jeg prøvde på livet, med drømmene mine, og fant der den sterkeste ressursen for meg selv. Med hver celle følte jeg den tilstanden når alt er på sin plass, når jeg er på min plass! Alt så ut til å passe inn i ett puslespill. Letthet, energi, en slags styrke dukket opp. Og en ubeskrivelig følelse: "JEG KAN!", "JEG KAN GJØRE DET!" Det var den sterkeste følelsesmessige opplevelsen for meg. Han tente en gnist i meg som fortsatt brenner og lyser opp min vei, og ga de rette retningslinjene. Jeg hørte det virkelige meg, jeg rørte ved noe mest verdifullt som var skjult bak ryggen på det ubevisste , hvoretter alt begynte å komme sammen som av seg selv. Styrke, muligheter, mennesker, hendelser, informasjon, omstendigheter dukket opp - alt jeg trengte i det øyeblikket for å starte reisen min. .. Ja, det var vanskelig og fortsatt litt skummelt, mye virket uforståelig, jeg måtte lære, lete etter svar. Men alt dette ble fullt ut kompensert av følelsen av at jeg gjorde noe viktig, gjorde det rette, folk trenger meg, dette er mitt... Dette er akkurat det jeg kan gi og bli fylt med. Jeg så en bro som koblet meg i dag med meg i en ideell fremtid. Jeg innså trinnene som må tas for å komme dit barndomsdrømmen min.