"Jeg ser etter lønn. Ikke tilby jobb» er en gammel vits. Morsom? Kan være. Ville. Hvis det bare ikke var så relevant og aktuelt. Så mye at denne vitsen gradvis blir et slags sosialt spill, en generell drift. Og det vi lo hjertelig av for 5-10 år siden er i dag i ferd med å bli «livets realiteter». Og i morgen? Hva med 5-10 år frem i tid? Hvem skal jobbe, kjære dere? Hvor skal lønnen komme fra? Nå er det et godt spørsmål! Arbeidsgiver sørger for lønn. Og vi har ikke mange alternativer for arbeidsgivere: Staten eller eieren av en privat virksomhet. Legg merke til at staten som arbeidsgiver mister sin posisjon mer og mer for hvert år. Til hvem? Virksomhet. Dessuten er i utgangspunktet de grunnleggende evnene til disse to gruppene av arbeidsgivere svært forskjellige. Hva med kravene fra leiesoldaten? Også annerledes. Bare med motsatt fortegn. Det som ikke kan kreves av staten (eller kan kreves, men er ubrukelig, fordi det er stort, sterkt og... ansiktsløst), kreves aktivt og frådende fra eier-arbeidsgiver. Og for alle som minst en gang har møtt ansettelser, organisering av arbeid og økonomiske forpliktelser med minst én innleid ansatt, er det åpenbart at dette er som en ape med en granat. Det er aldri mulig å forutsi hva som vil gå gjennom hodet ditt og hvordan det vil påvirke arbeidet ditt. Og hvis det er dusinvis, hundrevis, tusenvis av slike "aper"?.. Livet på en kruttønne er sannsynligvis roligere og mer stabilt enn å gjøre forretninger under slike forhold. Teoretikere fra vitenskapen, demagoger fra analytikere og andre pseudo-eksperter med en påstand. til kulhet og betydning i næringslivet kaller de det den menneskelige faktoren, den slaviske mentaliteten, mangelen på et skikkelig motivasjonssystem, svak lagånd og andre overdrevne diagnoser. I slike "såpebobler" kan du lete etter løsninger i lang tid og abstrut. Og jo lengre og smartere, jo dyrere er det selvsagt. Men hva med dagens eier-arbeidsgiver? Spesielt hvis han ikke har et megaselskap, men en mellomstor bedrift. Eller enda mindre. Og folk forblir mennesker. Prinsippet om "pulverfat" er ikke kansellert. La oss se HVEM eieren vanligvis ser etter som sine ansatte. På opplæringen "Teknologi for full kontroll over egen virksomhet," i konsulentprosjekter og bedriftscamper, spør vi direkte: hvem vil du se i din bedrift? Mange års erfaring viser at på ett punkt er tilfeldigheten nesten 100 %. Dette punktet er høyere utdanning. Bare et slags ondsinnet tankevirus! Dessuten svarte det overveldende flertallet på spørsmålet – hvorfor? – De kan ikke svare på noe forståelig. Dessuten er de aktivt enige om at det fortsatt er nødvendig å trene eller omskolere, at med vitnemål er det flere krav på liv - penger, betingelser, stilling, etc. De er enige. Og i de ledige stillingene skriver de fortsatt: obligatoriske betingelser - VO Rapporten "Falske universiteter" på den russiske TV-kanalen bekreftet våre mange års observasjon. Jeg vil ikke gjenfortelle innholdet. Hvem av arbeidsgiver-eierne som er interessert får se selv. Og samtidig vil han ærlig svare på en rekke enkle spørsmål: 1. Hva gir det deg personlig og din bedrift å ha et høyere utdanningsdiplom for din ansatte?2. Hvilket nivå av kunnskap og ferdigheter er dine krav for en bestemt stilling, og vil DISSE "sertifiserte spesialistene" kunne møte dette nivået?3. Og hvis nivået er høyt, HVEM vil da jobbe for deg om 3-5-10 år? Hvor finner du de du planlegger (eller allerede har utviklet) for virksomheten din nå?4. Hva kan du gjøre i dag eller i nær fremtid slik at virksomheten din ikke er avhengig av "apen med en granat"? Og selv med den totale dominansen av arbeidsmarkedet av ambisiøse tomme nestere med høyere utdanning, fungerte virksomheten din og brakte inn forventet inntekt. Og hvis du håper at Russland ikke er oss og at denne koppen vil blåse vår vei, så tør jeg å skuffe du - hos oss blir det raskere og tristere. Fordi den multimillion-sterke arbeidende og intelligente befolkningen i Ukraina forlater landet på jakt etter anstendige forhold. I lang tid eller for alltid. I hvert fall til det samme Russland. Denne gangen. Og vi har ingen ved siden av