Til tross for at begrepet kreativitet i dag brukes "høyre og venstre", og generelt sett alt som relaterer seg til det oppfattes positivt, ville det være et ganske dristig grep å hevde at det er et slags selvverdifullt fenomen, betydelig i seg selv og ikke knyttet til noe annet hva. Hvis kreativitet ikke er en personlig verdi og fremfor alt ikke er "bundet" til et yrke, er det virkelig verdt å stille deg selv spørsmålet: "Hvorfor?" Tidligere spurte de også: "Hvorfor trenger hester dans?", nå kan et lignende spørsmål, bare om kreativitet, stilles til folk. Uansett hva folk sier om kreativitet og nært beslektede innovasjoner, i den moderne verden er effektivitet fortsatt verdsatt. For eksempel må du ta en uinntagelig fiendeby, og til din disposisjon er det et stort antall soldater hvis livsverdi ikke er stor ("mødre i landsbyene føder"), hva vil du gjøre? Du kan selvfølgelig sende en liten sabotasjegruppe til byen, kutte ut alle vaktene der og åpne portene på vidt gap for de innfødte troppene. Du kan bestikke toppen av bystyret og generelt "ordne opp uten blodsutgytelse." Du kan ganske enkelt omringe byen i en ring og sulte alle innbyggerne i hjel. Som du kan se, er det mange alternativer, men fra overfloden av kombinasjoner vil en rasjonell sjef mest sannsynlig velge alternativet som er nærmest hovedoppgaven: siden det er nok en slik ressurs som levende kjøtt, vil han sannsynligvis fylle fiendens by med likene av hærens soldater. Spesielt hvis vinnerne ikke blir dømt. Hva snakker jeg om? Dessuten er viktigheten av kreativitet i våre liv i dag sterkt overdrevet. Selv makthaverne, som stadig fremmer denne prosessen, ser faktisk ganske nøkternt på kreativitet, eller rettere sagt ikke så mye nøkternt, men praktisk talt: siden dette er en motetrend i dag, så kan og bør du med ord se kreativ ut, men gjøre alt det samme som før fedre og bestefedre tok hensyn til. Det er velkjent fra klassikerne: "Vaska lytter og spiser!" Flertallet av arbeidere og deres sjefer graviterer mot stereotyp oppførsel, og for dem er alt nytt ekstremt stressende og farlig. Dessuten til og med av biologisk karakter. Derfor er det å velge kreativitet som et personlighetstrekk og et verktøy for interaksjon med samfunnet, om ikke en bragd, så en seriøs handling som må "mates" til menneskene rundt deg i tilmålte doser. Litt for mye med dosen og tenk på, handlingsprogrammet blir forstyrret - følgerne trenger tid og et visst, uopplagt arbeid for å kunne tilpasse seg fenomenet uten unødvendig stress. De er da avhengige av allerede eksisterende og åpenbare ressurser, og dette må tas i betraktning for ikke å ødelegge virksomheten i de aller første trinnene. Oppgave: 1. Definer selv hva kreativitet er? 2. Bestem selv om du er en kreativ person? 3. Kom opp med en situasjon der løsningen ikke kan være entydig. Tenk på ressursene som er tilgjengelige og hvor realistisk du vil bruke dem. 4. Kan du påstå at "du trenger dette", dvs. kreativitet er den delen av personligheten din som trenger og er viktig å hele tiden engasjere seg i?