«...Det var kveld. Larisa sto ved kassen på supermarkedet og klarte ikke å få den tvangstanken ut av hodet: «Når tar denne arbeidsdagen slutt!? Jeg er 19 år gammel, og jeg vegeterer her uten håp for fremtiden.» En ting var bra - i morgen er det 8. mars! Øredobben vil gi deg noe! Selv om vi husker gaven fra Larisa 23. februar, burde vi ikke ha forventet noe alvorlig. Vel, hva om! Larisas tanker ble avbrutt av et par som dukket opp foran kassaapparatet. Sportsjakker, joggesko, full varekurv og glade fjes. Hvor mange av dem går gjennom kassa per arbeidsdag? Hvem er de alle, disse menneskene? Hmm... Larisa, med sin erfaring, kan allerede jobbe som profiler!..." Du kan starte dette notatet slik, men vi snakker ikke om Larisa, selv om hun faktisk er ekte. Og paret er ekte. Dette paret var meg og min kone, dyrebare Gayanochka. Vi to er over hundre år fra fødselen. For å være mer presis, jeg er 53, min kone er 52. Så: Da det var på tide å betale i kassen, da Larisa så et rabattkort i hendene til min kone, sa Larisa: «Kortet er ikke nødvendig, pensjonister har allerede rabatt i dag!" Den andre dagen fniset min kone og jeg ved denne anledningen. Og jeg hadde et spørsmål: "Hvordan oppfatter vi alder i forskjellige perioder av livet?" Jeg husker meg selv som barn: – «I 2000 fyller jeg 30 år! Skrekk!" En mann på førti år ble oppfattet av meg som en slags gammel mann. La oss være ærlige: oppfatningen av alder er et tema som påvirker hver enkelt av oss gjennom hele livet. Siden barndommen ser vi voksne som autoritative og kloke mennesker som vet svarene på alt spørsmål. Prøver å være som dem, vi venter til tiden kommer når vi vokser opp og alt vil være klart og forståelig er tenåringer, vil vi være voksne, uavhengige og frie Vi drømmer om å bli oppfattet som likeverdige, og ikke som barn -40, mange av oss begynner å innse at tiden går utrolig fort, og vi står overfor nye problemer og utfordringer. Vi oppdager at det fortsatt er et lite barn inni oss som vil leke og drømme om vår plass i denne verden og vår hensikt. I 50- og 60-årene opplever mange mennesker en midtlivskrise, der de evaluerer livene sine og stiller spørsmål ved prestasjonene deres. De kan oppleve frykt for alderdom og tap av energi, helse og skjønnhet. Men dette er også en tid da du kan begynne en ny fase av livet, oppdage nye hobbyer og interesser og tenke nytt om verdiene dine. Når vi blir eldre, blir vår oppfatning av alder klokere og mer balansert. Vi begynner å sette pris på hvert øyeblikk og forstår at hver alder har sine fordeler og ulemper. Vi slutter å sammenligne oss med andre og begynner å akseptere oss selv som vi er. Så, hvordan er det riktig, eller hva sier vi psykologer er miljøvennlig, å oppfatte alder i ulike perioder av livet? Her er bare noen få tips som kan hjelpe: Aksepter deg selv for den du er, med alle dine styrker og svakheter. Ikke sett deg selv innenfor rammen av aldersstereotypier Ikke vær redd for å endre og utvikle deg. Alder er ikke en barriere, men en mulighet for ny begynnelse Ikke sammenlign deg selv med andre (diskutabelt, men likevel). Hver person er unik og følger sin egen vei. Ikke glem dine drømmer og lidenskaper. Gjør gjerne det som gir deg glede Lær å ta imot hjelp og støtte fra andre. Alderdom betyr ikke svakhet. Ta vare på helsen din og fysisk form. En sunn kropp er nøkkelen til en sunn sjel. Ikke glem dine kjære. Familie og venner er støtte og støtte gjennom livet. Ikke vær redd for alderdommen. Hun kommer med erfaring og visdom som ikke kan tilegnes i ungdommen.?