Det andre problemet som oppstår under implementeringen av det "teknologiske kartet" av en opplevelse er behovet for å mette det eller de nåværende fenomenet eller fenomenene som dukket opp ved den første scene med vital energi. Dette er viktig av mange grunner. For det første er dette essensen av opplevelsesprosessen. For det andre er vitaliseringen av feltfenomener den energiske kilden som gir næring til opplevelsen. Hvordan skjer dette teknisk Det er flere kilder til vitalisering av fenomener som kan danne grunnlaget for en opplevelse. For en effektiv terapeutisk prosess er det nødvendig, hvis mulig, å bruke dem alle. Dessuten er denne oppgaven relevant i den grad at alle disse kildene ikke eksisterer som et alternativ, men som et gjensidig komplement. Dette betyr at alle de tre kildene til vitalitet, som jeg vil beskrive nedenfor, ikke konkurrerer med hverandre, men støtter hverandre Psykologisk tilstedeværelse. Den første kilden til feltvitalisering og terapeutisk kontakt er psykologisk tilstedeværelse. La meg minne deg på at det er en av hovedegenskapene til kontakt. Et fenomen som dukker opp og settes i kontakt med en høy grad av tilstedeværelse av terapeuten og klienten i det med sine liv har mye mer energi enn et fenomen som rett og slett ble hørt i terapi. I det første tilfellet metter selve feltet fenomenet med sin energi. Teknisk sett er denne betingelsen for vitalisering oppfylt ganske enkelt - du må snakke om dette eller det fenomenet i denne eller den konteksten, som om å leve det, være tilstede med hjertet ditt i øyeblikket av historien. For å gjøre dette, må du føle forskjellen mellom "snakke" og "snakke-om-deg-selv-personlig-til-en annen-personlig." Hvis du bare snakker om det du er klar over til denne personen hvis øyne du ser motsatt, og til ingen andre i denne verden, kan du ikke unngå å føle hvordan luften på kontoret er fylt med vital energi. Det er ingen unntatt dere to på dette sekundet i denne verden. Kanskje vil alt endre seg om et øyeblikk, men nå er dette det som på en mirakuløs måte fyller ditt liv i nærhet til den primære opplevelsen. En annen kilde til vitalisering av fenomener i terapeutisk kontakt er deres nærhet til primær erfaring, eller, med kjeglelagsfeltmodellens ord, til laget av rene fenomener. Med andre ord, jo mer rent et fenomen er fra konseptualisering, jo høyere er energien. Teknisk sett oppfylles denne betingelsen for vitalisering gjennom to hovedteknikker. Den første er at hver gang vi møter et eller annet fenomen i prosessen med psykoterapi, tar vi en pause der vi stiller oss selv og klienten det samme spørsmålet - "Hva er galt. med meg?” skjer når jeg innser...” Ved å kaste en bro på denne måten fra ett lag av feltkjeglen til et annet, finner vi oss et lag nærmere den primære opplevelsen. Riktignok skjer dette bare hvis vi gjør en innsats for å være tilstede i kontakt med livet vårt. Denne kommentaren er viktig i den grad spørsmålet i seg selv ikke har en slik spesifisitet, og ved å besvare det formelt kan vi tvert imot bevege oss bort fra den primære erfaringen og dermed finne oss et lag lenger fra den når det gjelder kjeglelagsmodellen av det fenomenologiske feltet. Den andre metoden for vitalisering og tilnærming til primær erfaring er fenomenologisk reduksjon. Tilpasset for formålet med psykoterapeutisk praksis, representerer fenomenologisk reduksjon som teknisk teknikk maksimal detaljering av konteksten, med andre ord en klargjøring av hvordan et bestemt fenomen er fenomenologisk representert på nyansenivå. Faktum er at når vi møter et eller annet bevissthetsfakta i prosessen med psykoterapi, har vi for det meste ikke å gjøre med et "rent" fenomen, men med et element av det fenomenologiske feltet, belastet med visse konseptuelle tillegg eller som representerer en mer eller mindre vellykket forsøk på å generalisere en hel kontekst eller et konglomerat av fenomener. For eksempel, når en klient ytrer setningen «jeg skammer meg», kan man naivtanta at vi har å gjøre med et visst fenomen som er kjent for oss av erfaring. Her kan det imidlertid være langt unna representasjon i erfaring. Ved å svare på denne meldingen med en viss forståelse, lurer du deg selv og klienten. Prøv å snakke med ham om hvor fenomenologisk detaljert denne opplevelsen er representert ved uttrykket "Jeg skammer meg", og du kan bli sjokkert over hvor annerledes opplevelsen din viser seg å være. Og hvis du også setter denne samtalen i kontakt med en høy grad av psykologisk tilstedeværelse, vil du finne en kolossal økning i vitalitet i sesjonen. – du deler et lite privat konsept, forkledd som et fenomen. Vitaliteten bundet i de konseptuelle forbindelsene frigjøres, noe som gir energi til den terapeutiske kontakten. Som et resultat har du en mye kraftigere startposisjon for opplevelsen. Med dette eksemplet illustrerte jeg selvfølgelig bare ett av trinnene i fenomenologisk reduksjon. I de fleste tilfeller kan denne prosessen fortsette, med utgangspunkt i det neste fenomenet, som i full overensstemmelse med prinsippet om graviditet dukket opp som en figur mot bakgrunnen i en detaljert fenomenologisk kontekst. Det kan ikke være metodiske instruksjoner om hva som skal gjøres i hver spesifikk situasjon for terapeuten, siden hovedkilden til preferanse for en eller annen terapeutisk intervensjon for terapeuten innenfor rammen av psykoterapi fokusert på erfaring er sensitiviteten til spesialisten og handlingen til terapeuten. fritt valg. Og dette er også en av de kraftigste kildene til vitalisering av fenomener for å "starte motoren" av opplevelse. Det er valget som er midlet til å fokusere all energien i feltet innenfor en mer eller mindre snever fenomenologisk kontekst, fokusert rundt figurfenomenet. Det er umulig å overvurdere betydningen av mange grunner. Her er noen av dem. For det første er valg en handling som svarer til feltets natur. Det er umulig å overgi seg til feltprosesser i ferd med å oppleve uten å ta hensyn til feltnaturens grunnleggende prinsipp - kontrollerbarhet ved valg. Bare ved å velge følger vi dynamikken i feltprosesser. Avslag på fritt valg til fordel for for eksempel å ta en bestemt terapeutisk beslutning kollapser opplevelsen til visse konseptuelt spesifiserte feltkontekster. Opplevelsen stopper, innovasjoner slutter å komme på banen, eventuelle endringer blokkeres. Metaforisk sett er handlingen med fritt valg en kvalifiseringsrunde til mesterskapet, det er koden på den elektroniske dørlåsen som erfaringsutsiktene åpnes bak. For det andre er valg et universelt middel som formidler konsentrasjonen av hele volumet av vitalitet for de ønskede endringene i livet. Choice er en slags virtuell magnet som tiltrekker seg feltenergi i sitt handlingsområde. Hvis vi i prosessen med psykoterapi velger et eller annet fenomen for å sette i gang opplevelsesprosessen, ser det ut til at vitaliteten til alle andre fenomener i feltet er overført til den utvalgte som delegat fra denne konteksten. Samtidig virker det for meg viktig å merke seg her ett viktig mønster for psykoterapi - jo bredere den fenomenologiske konteksten er til feltet der valget skjer, og jo mer detaljert det er fenomenologisk presentert, jo mer vitalitet er fokusert i det valgte. terapeutisk intervensjon. Her er en annen fordel med fenomenologisk reduksjon. Ved å detaljere konteksten til det fenomenologiske feltet, befinner vi oss et lag lavere i feltmodellen til primær erfaring. Dermed øker den totale energien til konteksten på grunn av den økte vitaliteten til hvert av fenomenene som utgjør konteksten. Den valgte handlingen som utføres i denne sammenheng, låner derfor et mye større volum av vital energi som er nødvendig for transformasjonen av feltsituasjonen. Dermed følger feltet, gjennom terapeutens sensitivitet og trening, sin dynamiske natur. Som en konsekvens blir også psykoterapi i økende grad