Min hovedforespørsel da jeg besøkte en psykolog etter sykdommen min (og jeg er diagnostisert med schizofreni) var selvtillit. Generelt sluttet jeg ikke å tenke og forsto hvilket dypt hull sykdommen hadde kastet meg inn i: det var skummelt bare å kommunisere med normale mennesker. Etter en sykdom befinner du deg i en solstekt ørken – det er ingen rundt, men du forstår at du må leve videre. Og hvordan gjøre dette? Mye senere kom jeg over denne øvelsen "Kart over selvtillit" - tegn deg selv, en liten person, og skriv rundt egenskapene du gir deg selv. Dette gir en klar idé om hvordan du er for deg selv - og i hvilken retning du trenger å bevege deg videre. Etter - når egenskapene er skrevet - velger vi de ønskede og uønskede. Vi må jobbe med dette: utvikle de ønskelige sidene og akseptere (eller bekjempe) de uønskede. Denne øvelsen hjalp meg mye: Jeg vurderte nøkternt mine styrker og svakheter, og innså at jeg kan gå videre med livet. Først måtte jeg planlegge hver dag, og takke meg selv om dagen var en suksess, men heller ikke skjelle ut for mye hvis alt ikke gikk som det skulle. Generelt er hjørnesteinen i selvtillit selvkjærlighet dette er det viktigste som enhver person bør ha. Kjærlighet og selvrespekt Når det gjelder øvelsen, ta deg tid til å skrive ned hvordan du ønsker å utvikle deg, eller tvert imot, fjern noen funksjoner ved din personlighet. Men du bør ikke "fjerne" for mye fra deg selv. For eksempel er jeg naturlig sjenert – og jeg slet lenge med denne karaktertrekket til jeg skjønte at jeg selv foretrekker ikke oppkomling – men sjenerte mennesker virker snillere og mer interessante for meg. Derfor, ikke vær for rask med det – se nøye på bildet du har – og du vil forstå i hvilken retning du må bevege deg for å forstå og elske deg selv så mye som mulig. Generelt gir enhver sykdom en ny livssyn til en persons liv, og jeg kan med sikkerhet si at jeg begynte å sette mye mer pris på mitt eget liv og lærte mer om meg selv under schizofreni. Ingenting gis for ingenting, men hvis du synes synd på deg selv – eller gir opp deg selv – så kan du miste smaken og livsgleden. Jeg glemmer aldri at vi har ett liv, og jeg er takknemlig for menneskene jeg elsker i nærheten og for det faktum at Gud ga meg en ny sjanse i livet. Jeg ønsker deg selvkjærlighet! Og hvis du står overfor alvorlig psykisk lidelse, ta kontakt!