Barn gjør oss ofte urolige. De kan oppføre seg på en slik måte at foreldrene klemmer hodet. Et barn kan være sta, krangle, kaste ting rundt seg og teste foreldrenes styrke på alle mulige måter. Han går kanskje ikke på skolen, får dårlige karakterer eller stjeler. Og hva er barnehysteri verdt! Alt dette kan gjøre familielivet til et helvete, og dypt ødelegge forholdet mellom foreldre og barn. Barnepsykologien sier at alle disse problemene bare er toppen av isfjellet til andre, mer globale. Dette kan være mangel på atferdsregler i familien, tillatelse eller omvendt for streng oppdragelse. Dette kan være en reaksjon på protest, opplever en vanskelig situasjon - foreldrenes skilsmisse, konflikter på skolen. Hvert tilfelle av atferdsforstyrrelser må behandles separat. Men foreldre finner seg ofte i utmattelse, og forstår ikke helt hva de skal gjøre. Foreldre, selv de som leser psykologisk litteratur, finner seg hjelpeløse i møte med barnets skrik, krav og raserianfall. Hva skal man gjøre når et barn ruller på gulvet? Hvilke teknikker skal man bruke? Hvilke ord skal jeg si? Ofte faller mødre og fedre inn i en skyldfølelse ("Jeg er en dårlig forelder, jeg kan ikke håndtere foreldreskap"). Noen foreldre prøver å løse konflikten med makt, noen blir fornærmet og unngår kontakt med barnet. Begge metodene kan bidra til å stoppe dårlig oppførsel på kort sikt. Men det vil ikke løse, men vil bare forverre problemet i fremtiden. Hva skal jeg gjøre? I slike tilfeller spør jeg på foreldresamtaler – hvor gammel føler du deg når du krangler med barnet ditt? Og jeg får ofte svaret - 5 år, 7 år... Det er her hovedproblemet ligger - forelderen føler seg ikke voksen. Føler seg ikke i stand til å løse situasjonen. Det viser seg å være et sammenstøt mellom to barn, og hver har sin måte. Uansett hvilket barn som er mer utholdende vinner. Vil slik kommunikasjon føre til å løse hovedproblemene Hvis en forelder føler at han er 25, 30, 40 år gammel, tar situasjonen og ansvaret i egne hender, vil han se foran seg ikke en ond fiende, men ganske enkelt? et barn som trenger hjelp. Det samme er med problemene med utdanning - bare en voksen kan utvikle et klart og presist system av regler, lover, rammer i familien, og hjelpe barn å følge dem.