I'm not a robot

CAPTCHA

Privacy - Terms

reCAPTCHA v4
Link



















Original text

Hver psykolog bør ha sin egen psykiater Med et så eksentrisk navn vil jeg gjøre deg oppmerksom på følgende fakta: Av 10 klienter av psykologer har 5 (!) en mental. lidelse (større eller mindre psykiatri) Dette indikerer at ca. annenhver person som søker råd hos en psykolog, har en eller annen lidelse. en klient med schizofreni eller reaktiv depresjon Nei, det betyr ikke det? Arbeidet til en psykolog er ofte nødvendig i slike tilfeller. En schizofren har tross alt også problemer i familien, på jobb osv. - problemer som psykiateren ikke jobber med, men løsningen av dem påvirker sykdommens dynamikk betydelig: arbeidet til en psykolog i slike situasjoner må absolutt utføres i samarbeid med en psykiater - en spesialist med en høyere medisinsk. Utdanning Alle praktiserende psykologer (særlig i privat praksis) må ha en avtale om samarbeid med en psykiater. Dette er nødvendig ikke bare hvis en psykisk lidelse oppdages hos klienten, men også ved mistanke om tilstedeværelse av en VIKTIG: det er bedre om psykologen har en avtale med en psykiater som forstår og aksepterer praksisen til en. spesiell spesialist (det er ingen hemmelighet at en ganske stor del av psykiatere (leger) er veldig skeptiske til representanter for psykologisk vitenskap). Ideelt sett bør det være en slags profesjonell tandem av en psykolog og en psykiater, gjensidig forståelse som sikrer sikkerheten til alle deltakere i prosessen: klienten og spesialister. La meg trekke oppmerksomheten din til et viktig punkt til. En psykolog som av en eller annen grunn bestemmer seg for å henvise en klient til en psykiater bør stille seg selv følgende spørsmål: Hvorfor tar jeg en slik avgjørelse i denne saken: klienten eller meg selv? Jeg forventer av min klients besøk til psykiateren, og hva vil jeg da gjøre med dette resultatet. Prøver jeg å "overlate" klienten på denne måten, og frata meg ansvar eller 5. Prøver jeg å dele ansvaret for klienten med en annen Det ser ut til at en slik refleksjon, med de mest ærlige svar på disse spørsmålene, i betydelig grad vil fremme psykologen i hans faglige selvbevissthet og vil bli et tilleggselement i å sikre sikkerheten til pasienten? psykoterapeutisk forhold. Hva synes dere, kolleger??