Fra forfatteren: Eventyrverdenen åpner veien for oss til barndommen, hvor troen på mirakel inspirerer og fyller oss med lys og glede, når det gode vinner og rettferdighet regjerer i verden. En gjennomsiktig regndråpe fløy fra himmelen, etterfulgt av en andre og tredje, og regnet strømmet inn.. Det etterlengtede regnskyllen, som tynne vanntråder som flyr fra himmelen. Dette var den sparende fuktigheten for disse stedene. I lang tid led de av tørke, mange reservoarer ble tørket opp av sterk varme, skoger blusset opp av varmen, røyk og aske fra branner skjulte solen, dens sjeldne stråle brøt noen ganger gjennom og løste seg opp i disen, som gjorde himmelen grå. Under tørken ble elven grunn og det var knapt nok vann i den til å støtte livene til lokale innbyggere. Og nå strømmet et mirakel av naturen, en skjebnegave, fra himmelen og vasket alt. Voksne og barn løp ut av hjemmene sine og la sine glade ansikter under de fallende dråpene, fanget regnstrømmer med hendene og ropte entusiastisk: «Hurra, vi er frelst!» Jorden ble renset for støv og sot samlet under tørken. Folk, slitne og utslitte av forventningen om forandring, renset seg også. Angst og tretthet ble vasket bort fra ansiktene deres, Håp og Tro gnistret i øynene deres. En ung gutt satt på en benk foran huset og så luften bli klar og fylt med friskhet og renhet. Lukten av regn beruset ham, han så for seg hvordan elven ville fylles opp igjen, renne ut i bekker over jordene og Jorden kunne gi en god høst, men han måtte jobbe hardt, men dette gjorde ham ikke opprørt kl. alt, tvert imot, det ga ham styrke og inspirasjon. Han så tydelig hvordan en nypløyd åker pustet og sytnet i påvente av såing, den var klar til å ta imot hvert korn, ømt dekke det med et mykt jordteppe, slik at hver enkelt skulle slå rot og vokse til et sterkt øre. den eldste satte seg ved siden av ham, hvis utseende det var tydelig at han var kommet, han er langveisfra og reisen har vært lang. Den unge mannen, fortapt i tankene, la ikke umiddelbart merke til ham. Etter en tid trakk den unge mannen oppmerksomheten til gjesten: - Hei, unnskyld meg, jeg lurte på hvor du skulle fra - Ingenting, du ble så revet med at jeg ikke turte avbryte tankene dine, jeg kommer fra langt borte.. - Leter du etter noen, trenger du kanskje hjelp? - Jeg kom til deg katastrofene dine var en ond hekss sinne... - Og hva gjorde vi for å forårsake det? - Å, dette er en gammel historie... Det var en gang en trollkvinne, hun var veldig snill og elsket å gi? glede for folk. Men på en eller annen måte, etter å ha lekt med mirakler, havnet hun i det mørke riket av skygger med den svarte trollmannen, ble involvert i en kamp med ham, men hun var ung og uerfaren, for hennes uforskammethet kastet han en trolldom og gjorde henne til en ondskap Heks, fengslet hjertet hennes i steinskall. Og etter det begynte hun å glede seg over menneskelig sorg, så misunnelse, grusomhet og grådighet En gang i de dager da du fortsatt sov i vuggen, så hun inn i din mors hus, hun ville gjøre en ekkel ting. ta deg bort, men hun kunne ikke, makt Kjærlighet ble din mors beskyttelse, alt heksens sinne vendte tilbake til henne og brente henne betyr å løfte trolldommen fra heksen og hjelpe mennesker, men bare du kan takle dette - din beskyttelse er fortsatt sterk. Det er derfor jeg kom til deg..- Bare meg?? ... Vel, hvordan kan det ha seg.. - Sju ganger har regionen din tørket opp av varmen, en tørke til og alt i området vil brenne for alltid, heksen er forbitret, suser rundt i et vanvidd, forferdelig bedrag er forbereder... Full av tvil og overraskelse frøs den unge mannen til, han husket tydelig at hver gang, etter et spareregn, landet ble gjenfødt, hadde de knapt tid til å høste høsten, når tørken begynte, det innsamlede kornet måtte strekkes til neste mulighet for såing, som av for ham ukjente årsaker ble gitt en gang hvert tredje år. Folket var i fattigdom og ventet oppgitt på slutten på tørken. Det virket for ham at dette er hvordan verden fungerer. Tvil og usikkerhet rev den unge mannens sjel. «Kan jeg gjøre det?» Men ser seg rundt, ser på det skinnendehimmelen var blå og krystallklar, der en lys regnbue flaktet på den gledelige latteren fra barn som danset i regnet, innså han at folk trengte hans hjelp.. "Hva skulle vi gjøre?" – Hør og husk – bare en gang hvert tredje år på denne tiden regner det ikke med fuktighet, derfor mister hun kreftene, alt i riket hennes er skjevt og uttørket. Det levende vannet, hvis kilde er gjemt bak de fjerne steinene blant store steiner, vil hjelpe til med å frigjøre hjertet hennes i tre dager og tre netter, gjennom Schwarzwald. Dette stedet er vilt, de levende skapningene er uvanlige, men du kan passere gjennom det hvis du går inn i skogen med godt i hjertet, men ikke la feighet komme inn i sjelen din. Innbyggerne i denne skogen vil teste deg, de vil sette feller og alle slags skrekkhistorier. Du må gå selvsikkert, ikke se deg rundt, se rett frem og ikke bli involvert i skogens problemer og uro. Jeg skal gi deg en ting, det vil være en talisman for deg, så snart den onde tingen kommer med et skittent triks, vil det gi deg et signal, vær forsiktig. Når du kommer til kilden med levende vann, ikke skynd deg å nærme deg den, den er voktet av en bevinget drage, hvis du kan temme den, kommer du uten vanskeligheter til heksens rike, den ble plassert der av trollkvinnen selv, slik at ingen kunne komme til Våren.. - Men hvordan kan jeg temme ham..- Og ikke gi opp på forhånd, jeg har ikke prøvd det enda, men jeg har allerede gitt opp.. Hodet er hva du får for, når du kommer til strømmen, se nærmere på dragen, tenk på hvordan han lever, hva han er vant til, kanskje hva han trenger... ikke få problemer med en gang. «Jeg forstår,» sukket gutten, og begynte å gjøre seg klar til reisen, tok et tau med en jaktkniv, litt enkel mat og en liten mengde vann. Det ble kort tid, og veien videre var ikke nær. Etter å ha tatt farvel med den eldste, etter å ha sikret seg sin velsignelse, la han ut på reisen. Han gikk tre dager og tre netter gjennom Schwarzwald, hvor han måtte være i en klissete sump og falle ned i et hull, men han var en smidig arbeider og hadde ikke liten styrke, både kniv og tau var nyttig for ham , og den eldstes amulett hjalp. Skogsdyrene planla forskjellige intriger for ham, men han husket vismannens ord godt og gikk selvsikkert mot våren. Og til slutt dukket de dyrebare steinene opp. Den unge mannen stoppet, satte seg ned og begynte stille å se på og vente. Plutselig hørte han rasling og stønn, tunge skritt. Bak bakken beveget en bevinget drage sakte sine enorme poter. Han så heftig ut. Lyse skalaer glitret i solen, han beveget nervøst neseborene, sugde inn luft og traff bakken med halen. Tilstedeværelsen av en annen levende skapning fortalte ham hans instinkter. Det var umulig å nøle, og den unge mannen, for å distrahere dragens oppmerksomhet, kastet en stein fra seg selv og løp raskt tilbake til steinene. Beistet ble rasende og skyndte seg å ta igjen. Dragen spyttet ild og prøvde å få byttet fra hulen der den modige ungdommen klarte å gjemme seg. Hullet i hulen var for lite og det gjorde ham sint. Den unge mannen så seg rundt og så, i motsatt ende av steinrommet fra seg selv, en lysstripe, han tok ikke feil - dette var nok en utgang til overflaten, mens dragen ventet på den ene siden, kunne gutten for å komme seg ut fra motsatt side, snike seg stille opp til monsteret og hoppe på halsen hans, kastet han behendig en tauløkke rundt Dragens kraftige hals og presset den ned for å berolige dyrets sinne. "Vel, hysj, hysj, du blir sint," sa han kjærlig i øret til dragen og strøk seg over hodet, "Så leken og fin du er." Lenge hvisket han med kjærlighet i stemmen, forskjellige ord som dragen aldri hadde hørt om, og strøk dyrets hode og nakke, klødde seg bak øret, dragen ble lamslått av hengivenheten, gikk halt over alt og sutret som en valp med glede, spretter keitete. Dermed ble Vårens voldsomme vakt pasifisert, og den unge mannen hadde en venn og stridskamerat. I mellomtiden samlet den unge krigeren levende vann, hoppet på dragen og fløy til kongeriket til den onde heksen. Dragen, inspirert av friheten, stormet i rasende fart og nå ble tårnene til det illevarslende slottet som står midt i ørkenen synlige. De reisende landet forsiktig på taket av heksens hus. I tårnvinduet til den enorme hallen kunne man først se silhuetten av en kvinne.