I'm not a robot

CAPTCHA

Privacy - Terms

reCAPTCHA v4
Link



















Original text

Fra forfatteren: Om feminismens omskiftelser, menns frykt og kvinners list... og noe om å restarte den kulturelle matrisen Hvis en mann har mistet interessen for deg, hell bensin på ham.. Noen ganger skjer det merkelige feil i det vanlige kulturlandskapet... som hvem - det laster matrisen på nytt, og hele verden, som virker helt kjent for oss, endres til selve grunnlaget. Men sammen med det endres hukommelsen vår... og bare et merkelig ekko når oss ved et uhell. Jeg skal fortelle deg om en av dem nå, og også om den fantastiske historien om en forelsket mann... Og lumsk og meningsløst svik.. Og kinokunsten. BURNING MAN Nylig så jeg filmen «The Wicker Man» på nytt, selv om tittelen burde vært mer oversatt som «Burning Man». Og denne filmen, utgitt helt i begynnelsen av det 21. århundre, kombinert med trender som bare er åpenbare i dag, viser oss et helt mystisk bilde. Vi snakker om den uventede slutten på æraen med toleranse, politisk korrekthet og feminisme som går frem på alle fronter. Kanskje konklusjonene er for tidlige, så hvis du ikke har noe imot det, vil jeg gjenfortelle innholdet for de som ikke har sett det, og gå videre til analysen av kjønn og politiske trender. Hovedpersonen, en ærlig amerikansk politimann, mottar et brev fra sin eksforlovede, der hun ber om hjelp til å finne sin savnede datter. Han skynder seg til unnsetning. Og etter å ha gått gjennom en rekke rettssaker, dør han i hendene på en feministisk sekt, som bevisst lokket ham i en felle med dette brevet. Filmen er laget ekstremt overbevisende, fargerikt og fylt med spennende episoder. Forfatterne leder oss gjennom en bisarr labyrint av forviklinger til siste øyeblikk, og vi er fulle av tro på at hemmelighetene vil bli avslørt og det gode vil triumfere... men det dør smertefullt i den hellige ilden. En utrolig slutt for Hollywood Helten dør faktisk, og det er ingen mirakuløs redning, ingen sannhetens triumf. Hva er galt med ham...?... SENSIGHETSKRIPLING Det virker som om dette er en parodi. Et enkelt speil som gjenspeiler standardplottene til Hollywood-thrillere om morderiske galninger. Der er det bare én skurk, han blir forfulgt av et godt koordinert team med politifolk – her er politimannen alene og er et hjelpeløst offer. Og han blir forfulgt og drept av en sammensveiset gruppe kvinner. Akk, dette er alvorlig. Vi venter på at frelsen skal komme og at det onde skal bli straffet. Men Marine-plutonen dukker ikke opp i horisonten, og helten brenner i flammer, fengslet inne i halmgudens bilde. En mengde hissige hekser, inkludert heltens brud og datter, nyter med glede offerets smerte. Dessuten ligger meningen med smertefull tortur i selve torturen. Triumferende feminisme har verken sosial betydning eller filosofisk mening, det er rett og slett hat. Ren ild der en kvinne brenner en mann. Ødelegger med ekstrem grusomhet, nådeløshet og primitiv list. Alt vi vet om amerikansk kino blir brent i ilden. Det har blitt vanlig at en kvinne på kino er en hellig figur, lik en dame fra en ridderromanse. Og selv om hun er en kriminell, er det fortsatt noe lyst i henne. Eller hun vil bli motarbeidet av en positiv heltinne. Men her er kvinner absolutt onde. Vi ser og begynner å forstå de gamle inkvisitorene. Det er den eneste måten... FORFANNEDE KVINNER Generelt var inntrykket fra det jeg så at jeg fant meg selv gjennom glasset. Slike følelser kan sannsynligvis oppleves ved å se en film om en jødisk konspirasjon, der skumle jøder begår rituelle drap på kristne babyer. En verden hvor slike filmer åpenlyst vises på kino virker utrolig. Dette avslører tydelig essensen av det moderne samfunnet, hvor mange prosesser er forvrengt av udiskuterte tabuer. Samfunn av menn som en gang var mektige, sterke og styrte verden, men som deretter sviktet og plaget av skyld. Evig skyldfølelse foran en kvinne som saler en mann. Filmen presenterer et leksikon om menns frykt. Frykt er noen ganger nevrotisk, men ofte velbegrunnet. I dem er mannen et hjelpeløst objekt for manipulasjon. Kvinner…