For å være ærlig, før jeg for 10 år siden tok posisjonen at sykdommene våre er gitt oss som straff for noe. Jeg husker at jeg til og med leste bøker om hvilken sykdom som nesten er ansvarlig for hvilken "synd". Og nøkkelen her er "for hva?" Da jeg ble kjent med temaet psykosomatikk, innså jeg at hovedsaken ikke er "for hva?", men "for hva?". Og mens jeg studerte dette problemet, måtte jeg dykke tungt inn i anatomien igjen. Husk hvilket organ som er ansvarlig for, hvilke funksjoner er hvor. Basert på denne kunnskapen kan du tenke over hvorfor hjernen øker eller reduserer denne eller den funksjonen til kroppen. For eksempel øker det når det kommer ekstra energi på grunn av intern konflikt som ikke har noe sted å gå. Kroppens eneste oppgave er å leve. Hvert organ er ansvarlig for en bestemt konflikt avhengig av dens funksjon. Kroppen vår gjenspeiler vårt verdenssyn, vårt liv. Alle hennes opplevelser og hendelser. Det er umulig å bli forelsket, som læreren vår sa, mens kroppen din står til side. Nei, alle følelsene våre passerer gjennom kroppen Men folk er så vant til å skille seg selv, sinnet, fra kroppen, ikke legge merke til følelser, ikke innse tilstandene deres. At kroppen ikke har annet valg enn å takle, så godt den kan, å tilpasse seg. All følelsesspenningen senkes da av spenningen i kroppen og resulterer som et resultat i et symptom, siden det er umulig å beholde det Hvis vi hele tiden bare lever med sinnet, og ikke hører kroppen, før eller senere vil det minne seg selv. Hvis vi ikke merker at vi er slitne, vil vi ende opp med sykdom, blodtrykk og hodepine. Og da vil dette være en sekundær fordel ved sykdommen - hvile. Men hvorfor torturere deg selv og kroppen din? Bare slapp av. Stoppet behov påvirker helsa, henger igjen i kroppen Eller det er også pårørende som manipulerer sykdommen, jeg binder dem til seg selv, fordi de for eksempel er redde for å bli alene. Og de gjør det veldig ubevisst, ikke med vilje, de vet ikke hvordan de skal uttrykke seg annerledes. For eksempel, i ord er sykdom et signal om å tenke og forstå at psyken min ikke kunne akseptere en slags magi eller noe uforklarlig. Høres vanligvis i sammenheng med "legen fant ikke årsaken til symptomet og smerten, sa psykosomatikk." Det vil si, siden medisinen ikke forsto, så er dette noe som er hentet fra en ukjent kilde. Men dette er en misforståelse. Noen ganger er vi redde for å reagere riktig på en situasjon og viser ikke følelsene våre. Vi blokkerer følelsenes utløp. Når vi forbyr oss selv å reagere på situasjoner, begynner en reaksjon i kroppen. Psykosomatikk er en kroppslig refleksjon av åndelig liv. Kroppslig manifestasjon av følelser. «Speil» av underbevisste prosesser. Hvorfor hjernen utløste den eller den sykdommen. Enhver sykdom av fysisk art har et mentalt aspekt. Reaksjonen på denne sykdommen vil variere mellom mennesker avhengig av deres karakter og verdenssyn. Uansett er hjernen designet for å sikre at en person overlever. Alltid. Derfor er det som blir til sykdom noe som ikke ble akseptert og ikke realisert av sinnet og psyken. Alle reagerer forskjellig på samme situasjon. Og alle blir syke forskjellig i de samme tilfellene. Sykdom er en prosess, et forsøk på å tilpasse seg omgivelsene og søke etter balanse. Svaret på indre konflikter, ubehag, mangel på bevissthet En sunn kropp er når følelser gjenkjennes og oppleves. De blir ikke tvunget ut. De beveger seg ikke dypere og fornekter ikke. Det er viktig å føle kroppen og dens signaler. Selv bare ren tretthet. Ikke jobb for hardt på jobben, ikke press deg selv til et punkt av depresjon, ikke krev det umulige av deg selv, men hør deg selv Og så begynner sovemedisiner, for av en eller annen grunn slipper hjernen ikke av kontroll, depresjon og beroligende midler. De er vant til å drepe seg selv, ellers er de på en eller annen måte uproduktive Mange tror forresten at en god treningsøkt i treningsstudioet betyr å krype ut av det uten styrke. Men idrett skal gi energi, og ikke dødelig tretthet... dette er hva osteopaten forteller meg hver gang. Vi driver med idrett for helsen, og ikke for skader. Det er det samme med alt annet Min erfaring: Jeg ble en gang stilt spørsmålet: "Har jeg opplevd psykosomatikk?".