"Blade Runner" - dette er metaforen som brukes av den berømte skøyteløperen Ivan Skobrev, som tilsynelatende kort karakteriserer personligheten hans, livsstilen og livets credo generelt i LiveJournal-bloggen hans. Interessen for hans person oppsto på grunn av to forhold. Den første er den sjeldne personen i vår region (Vologda) som virkelig kan gjøre krav på en olympisk medalje i Sotsji, inkludert tittelen olympisk mester. Uten tvil er dette også hans egen faste idé, som han har beveget seg ganske målbevisst mot i mange år, og det virker utrettelig og ubønnhørlig. For det andre er dette atleten som brøt alle forhold til den regionen (Vologda-regionen), som i nesten ti år ganske sjenerøst finansierte treningen til en lovende gutt, inntil han ble en erfaren "gullmedaljejeger" og sendte alle sine velgjørere " å telle badekar.» Grunnen som ligger på overflaten er banal – de ble ikke enige om prisen. Jeg kan ikke gi et eksakt tall, siden det er for mange mørke flekker i denne historien for offentligheten, men hvis du leser inn ordene til Skobrev, som han sa i sin LJ og intervju, og med ordene til Oleg Dimoni, Vologda "sportsminister", det handler om at beløpene for en ren dødelig er veldig imponerende - fra 17 til 25 eller flere millioner rubler, enten for et år, eller i seks måneder, eller for en enda kortere periode. I Cherepovets klarte de nylig å "finne" så mye som 800 rubler "til snuten" som et supplement for barnepiker og ungdomsbarnehagelærere, men nådde fortsatt ikke minstelønnen i offentlig sektor (4150 rubler). Det viser seg at Skobrevs "perler er små", og i barnehagene i byen, som han representerte i 10 år, er det nesten 600 ledige plasser, som ingen, tilsynelatende på grunn av naturlig grådighet, ønsker å okkupere, siden det er et "lønnstak" der omtrent 7000 rubler. "Her er sannheten om livet for deg," som Poloter, helten i filmen "I Walk Through Moscow", fremført av den legendariske Vladimir Basov, ville si. For en olympisk gullmedaljes skyld, er vi klare til å bry oss om nåtiden og fremtiden til våre barn?! La meg minne deg på at Oleg Dimoni for ikke så lenge siden ledet fagforeningen for utdanningsarbeidere, så gjett med en gang hva hans tanker er om "alt dette." Kanskje han ikke forstår noe om storsport, men det faktum at han stilte spørsmålet: "Hvor lenge!" Det er fullt mulig å sette pris på: "Vanka "tjener penger" for enhver pris, og vi skylder hele den sosiale sfæren av hensyn til "store idrettsutøvere", hvis grådighet lenge har vært ubegrenset, og vi kan ikke vente på takknemlighet, la det gå til spille?!" – Det er vel slik «ministeren» tenker. Og mer seriøse sjefer anser sannsynligvis fortsatt Vanya som en «ikke-kjerneaktiva»: «Vel, hvis han vinner OL, hva så? Skal jeg selge planten under hammeren for seierens skyld?» Hva bør den faktiske prisen på en olympisk gullmedalje være? I NHL har denne saken allerede blitt "overskrevet" i en slik grad at hver gang administrasjonen og hockeyspillerne ikke kan bli enige om "hvem som er mer verdifull for moderlandet." Alle metamorfosene til dynamikken i Ivan Skobrevs personlighetsutvikling er ikke en stor hemmelighet. Jeg var ingenting, ble noe, vant noe, reiste rundt i verden, så på hvordan andre lever, sammenlignet med meg selv og kom med passende konklusjoner: «Jeg er en stjerne, og holdningen til meg skal være passende. Hvis du vil ha en medalje, gå og hent pengene!" Alt passer forresten perfekt inn i den moderne logikken i det sosiale livet, der penger bestemmer alt. I denne forbindelse er Ivan Skobrev, i ordets bokstavelige betydning, et offer for omstendighetene. Han kan faktisk ikke sammenligne levestandarden med jentene fra barnehage nr. 117, men etter verdensstandard er han en tramp! Selv om, hvem vet, med tanke på honorarene som fotballspillere, hockeyspillere og deres trenere mottar i Russland i dag. Verden har blitt gal, blitt gal av penger, og Vanya, hvorfor skulle han stå på sidelinjen? Dessuten passer en slik "dress". Alle vet hvilken fast idé som er i hodene til ledelsen vår. Kan.