Fra forfatteren: Harmoni er øyeblikket da gudene danser i oss, når det feminine (Anima) og det maskuline (Animus) forenes i et hellig ekteskap. Når de kobles sammen danner Anima og Animus en bro mellom Egoet og Selvet. En skisse om integritet i enheten mellom kropp, sjel og ånd. Shakti danser mens Shiva ser på henne. Kvelden dekket rommet med myke flak. Snøflak som ble mørkere i kveldsblått dekket gatene. Det samme blå fylte rommet. Lyset fra nattlampen var ikke lenger nok. Hun savnet dette lyset, og hun skrudde på lysekronen, selv om hun vanligvis foretrakk svakt lys I går brente hun stearinlys, og så voksen smelte og strømme på overflaten av konsollen. Hun fokuserte på seg selv - på kroppen hennes. I dag var det spesielt viktig for henne å være i kroppen. Ved å vrikke på tærne, så det ut til at hun minnet seg selv om "Jeg er her." Det var som om en usynlig bølge steg fra midten til toppen av hodet hennes. Et sted blomstret en hvit lotus i en lilla glød. Varmen spredte seg over hele kroppen og fylte henne med glede og fred. Hun, etter den indre rytmen, reiste seg og gikk rundt, litt svaiende, i takt med uhørlig musikk melodi, og rommet var fylt med guddommelige lyder. Det var noe klassisk med etniske orientalske motiver. Hun kjente ikke denne melodien. Så, jeg likte bare noe meditativt på Internett. Sjelen likte det. Etter hvert fylte lydene seg inn i kroppen hennes sjel forent i en lett dans. Hun følte at når slike danser var en del av et mystisk ritual som symboliserte møtet mellom Gud og gudinnen, følte hun dem inni seg som om de indre guddommer fylte henne med et hav av ro, alt svaiet på salighetens bølger - hennes sjel, kroppen, lysekronen og hele rommet føltes som en guddom, bildet som oppsto ble oppfattet som en ekte jordisk mann. Han ga henne en følelse av fred, selve det som gir opphav til en kvinnes tillit er ikke i formenes alvor akse, men et hav fullt av fred Han, den hun kjente inni, han som dukket opp foran henne som en silhuett, fylte kroppen hennes med fred Gudinnen setter en snøhvit krans av tusen kronbladslotus på gudinnens hode, og gudinnen bøyer seg for ham, og tar imot hans gave. Så kroner gudinnen Guds hode med en lilla krone, og han bøyer seg for henne. hennes gave Lyset kommer fra dem og vasker bort den indre forfengeligheten. Gud og gudinnen smelter sammen og forsvinner inne i flammen - blir en enkelt strøm av lys. Hun kjenner lyset vibrere i seg, spiral oppover. – sier hun til sitt nye jeg. Hun vet at det hellige ekteskapet har skjedd, hun føler at hun ser annerledes ut, og øynene hennes gløder av guddommelig lys elske hverandre, forene hennes ånd og sjel med kroppen "Jeg er her!" - sier hun "JEG FØLER!" hvisker hun til seg selv. Nå kjenner hun på kroppen sin og vet nøyaktig hva hun skal gi den... Ryggen gjør litt vondt... Men en gang så hun ikke ut til å merke tretthet. Armene hennes er anspente la ikke merke til det heller Og noe som verket under ribben på siden av hjertet. Men det virker som det ikke var... Hele hennes vesen ber om kjærlighet Nå er hun i live igjen! Gud og Gudinnen fyller den, gjenoppliver den og returnerer den til kroppen, til kroppen, som trenger kjærlighet akkurat som sjelen. PS. Kroppen vår trenger også oppmerksomhet og omsorg. Noen sa vakkert at kroppen er sjelens hus. Vi ble lært å utvikle sinnet, ta vare på åndelig utvikling, og bare noen ganger husker vi sjelen... og enda sjeldnere kroppen.O.