Min psykologiske hjelp... til meg selv... Før drev jeg ikke med psykologi (verken spirituell praksis eller mentale bilder), og jeg hadde ikke engang noe sånn i mine tanker har jeg nettopp studert og jobbet deltid og det er alt. Men i det øyeblikket hadde jeg et berg av psykologiske problemer: jeg tok feil om mennesker, problemer med andre, problemer med meg selv, frykt (til og med å gå ut, det var skummelt), komplekser, fraværet av en ung mann (og generelt ikke forstå det motsatte kjønn), og det var rett og slett ingen mening, hobbyer eller glede ved å leve, jeg visste ikke hva jeg likte, hva jeg ville gjøre. Jeg trodde at andre hadde skylden for alt dette, men ikke meg. Hvem som helst, men ikke jeg, skjønte ikke at hovedårsaken var meg. Og jeg måtte korrigere meg selv, mitt verdensbilde og min forståelse av livet. Men i stedet dro jeg til leger, og leger, og leger... Et berg av medisiner og medisiner (som naturlig nok ikke kunne løse psykologiske problemer, men bare tok penger og det er alt). Resultatet er null, eller rettere sagt tom i lommene mine, og det er alt. Og så en dag kom jeg over en bok om psykologi (hvis noen er interessert, skriv i kommentarfeltet til denne artikkelen, så sender jeg tittelen og forfatteren av. boken), som rett og slett knuste meg. Det viste nemlig at jeg levde feil. Jeg var i sjokk og gråt og... fra det begynte jeg å endre seg gradvis, ikke umiddelbart. Først år senere forsto jeg oppriktig hva som interesserer meg i livet og hva jeg liker å gjøre. Selvfølgelig var det ingen åndelig veileder. Jeg måtte lese mye psykologisk litteratur. Over tid begynte analysen av andre å komme (takket være en psykolog for denne metoden, selv om han ikke har sertifikat i denne spesialiteten. Men jeg vet at han definitivt forstår folk, jeg ble kvitt mange komplekser, jeg kommuniserer godt). med det motsatte kjønn (bedre enn gutter jeg forstår jenter noen ganger), dukket det opp en ung mann. Jeg fant interesser i livet, satte meg mål i livet, ble interessert i åndelig praksis, og depresjonen forsvant. Jeg begynte å forstå barn bedre (før jeg ikke visste hvordan jeg skulle nærme meg dem i det hele tatt.) Og generelt begynte mange interessante ting å skje og mye endret seg. Utad forble hun den samme, men innvendig forandret hun seg – kanskje ikke helt, men halvparten så mye... Likevel er psykologi et livsviktig fag for ethvert menneske og for et lykkelig og mer meningsfylt liv. PS Hvordan liker du artikkelen? Kom inn og last ned gratis minibok: STRESSVAKSINASJON. - http://just-energy-life.ru/archives/222 Nyt å lese og vær glade mennesker!