I'm not a robot

CAPTCHA

Privacy - Terms

reCAPTCHA v4
Link



















Original text

Uansett hvordan du ser på det, i psykoterapi stiller psykoterapeuten klienten alle mulige forskjellige spørsmål. Og som et resultat, et tilsynelatende enkelt spørsmål: "Er du sikker på utsagnet ditt?" endrer ofte klientens bilde av verden. Og han innser plutselig: "Å, det er riktig, noe er galt her," og endrer ideen om noe viktig. Og noen ganger, tvert imot, spør du klienten: "Er du sikker på dette?", og han forstår at ja, pokker, dette er ekstremt viktig for ham. Noen ganger misliker pårørende og nære mennesker psykoterapeuter for slike angivelig urovekkende spørsmål. De pålegger dem sine negative projeksjoner (de mørke, avviste sidene av personligheten deres), og sier at denne motbydelige personen er en psykoterapeut, det er ikke noe hellig i ham, han leder klienter på avveie fra denne veien skissert av disse slektningene. Lærer deg å stole på dine egne følelser, og ikke på følelsene til innflytelsesrike slektninger. Det hjelper å komme ut av streng kontroll og underordning, Gud forby, Karpman-trekanten (aggressor/redningsmann/offer) vil også hjelpe deg å komme ut av medavhengighet, slutte å støtte det, et mareritt, tilsynelatende, tror de på noen måter riktig, når klienten begynner å gjenkjenne følelsene sine og ta hensyn til dem, begynner han ofte å oppføre seg annerledes med menneskene rundt seg. Perestroika er aldri lett, husk 90-tallet. Men på noen måter tar de feil: hvis relasjoner er viktige for folk, vil perestroika bare gjøre dem nærmere, sterkere og lysere. Og hvis de ikke er viktige, så vil alt som har blitt fortrengt bli avslørt, og de vil dessverre ikke avansere til et dypere nivå av intimitet, men de ville ikke ha avansert uansett. Det er synd... Når klienten begynner å gjenkjenne følelsene sine, oppdager han ikke bare kjærlighet, glede og ømhet, men også følelser som: - avsky - en følelse som sier at det er for mye av noe i forholdet eller at av en eller annen grunn er det giftig for klienten - skuffelse - en følelse som returnerer en person til virkeligheten, uten fascinasjon og idealisering - en følelse som ofte dekker noe veldig sårbart, smertefullt - en følelse som er viktig å dvele ved - kjedsomhet - en følelse som ofte overlapper sinne og irritasjon - en følelse som gjør at du ikke kan navigere her og nå nærmere. Skap samhold…