I'm not a robot

CAPTCHA

Privacy - Terms

reCAPTCHA v4
Link



















Original text

Minst en gang i livet slo vi alle opp med noen. Dette kan være i ungdommen, eller kanskje det er en skilsmisse etter mange år med familieliv sammen. Under en separasjon går en person gjennom forskjellige faser: Fornektelse. Sinne. Forhandling. I løpet av denne tiden opplever folk skyld og skam depresjon. En tilstand av ensomhet, forlatelse eller overgang til en kronisk form. Tidligere hadde det en tidsramme å jobbe med separasjon. Nå jobber en psykolog med sorgens faser, og ikke når (i hvilken fase en person skal være nå) Psykologer og venner kan gi støtte til å gå gjennom separasjonsprosessen. Foreldre oppfatter feil i barnas personlige liv som sine egne. Moren til en klient sa til datteren sin: "Jeg gråter hver kveld fordi datteren min skilte seg fra mannen sin." Og det kan ikke løses i én økt. Et eksempel fra praksis Natalya, tjueni år gammel, kom på konsultasjon (navn endret, tillatelse mottatt). De hadde kjent mannen sin i syv år, vært gift i fem år og hadde ingen barn. I mange år, faktisk helt fra begynnelsen av ekteskapet, prøvde Natalya å være en god kone, men hun kunne ikke glede mannen sin. Etter hvert skjønte jeg at de ikke hadde noe å snakke om, de hadde ingen felles planer, alle levde sitt eget liv. Og til og med sex forsvant fra livene deres. Alle forsøk på å snakke og diskutere endte enten i en skandale eller at mannen hennes fornærmet henne. Natalya bestemte seg for å skilles. Men samtidig syntes hun synd på tiden og kreftene hun la ned i forholdet. Hun følte seg forlatt, uakseptert og misforstått. Som hun sa det: "Smurt." Natalya sa at hennes fremtidige ektemann i begynnelsen av forholdet var veldig oppmerksom, mild og omsorgsfull. Han passet veldig pent på henne. Selv var hun blid og glad, kjærlig. Vennene hennes var sjalu på henne. Og for første gang etter bryllupet opplevde hun disse følelsene. Som svar omringet hun mannen sin med omsorg og oppmerksomhet. Natalia presenterte følelsene sine i form av perler. Hun ville ikke overlate dem til mannen sin eller miste dem bare sånn. Hun forestilte seg sin eksmann, og ved siden av henne var perlene hennes, som hun tok. Så jobbet vi med en følelse av forlatthet, avvisning, husket hvordan moren en gang kom for å hente henne i barnehagen. Hun var den siste igjen, og til og med læreren dro hjem. Så følte hun seg forlatt, glemt, unødvendig. Så kom Natalya, en voksen, til denne jenta. Hun snakket til henne, fortalte henne de svært viktige ordene hun da trengte å høre. Og hun godtok det. Jeg beskrev kun en del av arbeidet med klienten. På ulike stadier av separasjon gjøres arbeidet forskjellig. Artikkelen avslører kun noen punkter i arbeidet, uten å erstatte selve arbeidet med en psykolog. Du kan få en konsultasjon ved å avtale time på telefonnummer 8 903 373 36 00 (Whats App. )